Kiico -

I've got your back.


Fritid // 06.04.2013, 00:17 // Kommentarer 0

Lader opp til en fin dag med Maria i morgen! Hvordan jeg vet den blir fin sier du? Jeg synes alltid det er koselig med Maria rundt meg.

Selv om "uteliggerteppet" str under anlegget, og muffinsene forblir i melposen, sukkerkrukken og hva det enn m vre, s er det alltid like fint. Jeg er virkelig klar for en finfin lrdag i godt besk! Mye latter og smil er det alltid, siden vi har s og si like drlig humor, er faktisk like smarte (!! nyaktig likt karaktersnitt), og.. ja, er bare s like og forskjellige at det... gnbiodagipodbnf, klisje! Blir en fin dag i morgen, det er jeg innstilt p!

4fd8634e9e3a11e2b55122000a1f9be7_7_large//Mtte bare ha det med. Serrist. Se p det! Haha.

Om en time, to, kanskje 8, s ligger jeg og sover. Trenger den svnen man kan f, right? S sov godt alle sammen!

She say she doesn't care.


Diverse. // 05.04.2013, 21:27 // Kommentarer 0

I gr ble hrfargen endret fra svart til mrk/dyp rd. Noen likte det, andre var mer skeptisk. Jeg vet ikke helt hva jeg fler enda, men det kunne vrt verre, tror jeg.

Men la oss heller komme til ntiden. Dagen i dag. For si det rett ut, og ikke legge skjul p noe; denne dagen begynte helt forjvlig. Forsov meg, s hadde i underkant av ti minutter fra jeg stod opp av sengen, til jeg mtte sitte i bilen. Nr jeg endelig kom meg p skolen, s smalt det. 2 timer matte, uten ha gjort leksen. 2 timer engelsk, uten ha gjort innleveringen. 2 timer norsk, uten ha gjort klar fremfringen. Psykomotorisk fysioterapaut etter skolen, der jeg hadde glemt bde hndklr og bytteklr.
Men flaksen snudde seg til min fordel, for en gangs skyld. Matteleksen fikk alle til tirsdag/fredag (?), engelskinnleveringen fikk jeg til sndag (kanskje helt til onsdag/fredag), og norsk fremfringen skal jeg ha neste fredag. Fysioterapauten hadde ekstra hndkle til meg, og alt ordnet seg.

// Random bilde, fordi det ikke passer meg. Det ER meg.

Men uansett hvor dritt denne morgningen var, s er jeg s glad jeg har mennesker rundt meg. De jeg er glad i. Jeg er s takknemlig for alle fine ord, alle som i det hele tatt vil snakke med meg. Alle som klemmer meg, og alle som gir meg et lite smil. Jeg kan ikke forklare med ord hvor takknemlig jeg er, jeg bare er det. Det betyr s utrolig mye!

Kanskje. Bare kanskje.


Vondt. // 03.04.2013, 22:46 // Kommentarer 0

Bare ikke les. Jeg skriver grusomt uansett. Ordene blir skeive med en gang de kommer p papirene, og bokstavene former seg ikke til ord. Tro meg, dere vil ikke lese, jeg bare trenger skrive. Konklusjon? Ikke les.

Jeg fler ingenting. Det er en tomhet ingen kan beskrive. Jeg har s mange flelser som vil slippe inn, men jeg lar dem ikke. Jeg vil hyle, skrike og grte. Jeg vil smile, le og ha det bra. Akkurat n vil jeg ingenting. Smiler jeg s venter trene. Ler jeg, s venter tankene. Har jeg det bra, s er nedturen rett rundt hjrnet.

Min realitet er ikke pen akkurat n, jeg hper deres er bedre. Kanskje lykken er rett rundt hjrnet og inn en dr? Hvem vet.

Bare de som tar sjansen..


Diverse. // 31.03.2013, 23:51 // Kommentarer 0

Sn. Sn er vakkert. sitte fremfor peisen bla i en pen bok. drikke te under et varmt pledd. spille kort med venner og familie. skrive flelser med musikken svakt p i bakgrunnen. fryse alene, og bare la trene renne, fr turen brer videre. Sn er fint. S hvitt. S kaldt. S fint.

Men misforst meg rett; jeg elsker ikke sn ret rundt. I dag falt enda mer nysn. Jeg har sett frem til sol og varmt vr n, s faller snen ned fra intet. Lrekjrte i Bergen by i dag, og nr jeg kom tilbake p landeveiene var det allerede begynt bli glatt. Jeg liker veldig godt sitte inne i varmen nr det snr, men i april vil jeg ut. Lpe uten vre redd for falle. G en tur, uten fryse i hel uten jakke. Bare la varmen komme.

Vinteren frer alltid med seg en dyp nedtur hos meg. I r har vinteren vrt ekstra lang, og nedturen ekstra dyp. N skal jeg jobbe skikkelig, slutte p medisiner og prve tenke mer positivt. Jeg skal trene moderat, og ikke sulte meg mer. Jeg skal stoppe lage nye sr i huden min, og lre meg akseptere de som allerede er der. Jeg skal f det bedre. Jeg m f det bedre.
Helt rlig har jeg null tro p det. Jeg sitter og skriver dette, mens tankene mine sier at jeg ikke kommer til klare det. Jeg vger prve, men jeg tror ikke at jeg har styrken nok til fullfre. Jeg skal prve s godt jeg kan. Ikke sulte meg, selv om jeg ikke er fin nok. Ikke skade meg, selv om jeg vet jeg ikke fortjener ha det bra. Jeg skal bare vre meg. La livet rase forbi meg i noen mneder, fr jeg kan forske sette meg inn i virkeligheten. Jeg skal la gleden fylle tomrommene, og smerten g sin gang. Nr jeg har funnet nok krefter til vge ta opp en kamp, da skal jeg kjempe. N skal jeg bare eksistere av gammel vane.

[Bare for f sagt det, s skjer det ikke over natten. Om jeg fr mat i meg vet jeg ikke, og langt mindre vet jeg om jeg klarer beholde maten. Om srene p huden blir fler eller om de blir til svake, hvite striper, det vet jeg ikke. Jeg har mine avhengigheter, og det er vanskelig slutte. Det er en stor skam for meg skrive s pent, og fortelle dere lesere dette, men jeg sliter med holde alt for meg selv. Jeg vet at det blir en tff kamp, og den blir ikke uten nedturer. Jeg tror ikke dette er siste gangen med selvskading, og jeg tror ikke at maten kommer til g smertefritt fra i dag av, men jeg skal prve jobbe sakte men sikkert. Babysteps you said? Yes].

Jeg har ikke store planer for forandringer. Allikevel vet jeg at jeg skal begynne trene. Lpe, jogge og styrke. Ta av de overfldige kiloene, og ikke minst komme i bedre form. Jeg skal ogs jobbe med holde livsmotet oppe, og dette blir den tyngste oppgaven av de alle. Jeg skal leve, og jeg skal f det bra. Har jeg tro p det? Nei. Hper jeg p det? Ja.


// Arkivbilde, tatt og redigert av meg.

Akkurat n kunne jeg gitt alt jeg eide (matrielt, selvflgelig) for en god natts svn.

Psken, 2013 - p godt og vondt.


Diverse. // 31.03.2013, 00:22 // Kommentarer 0

Jeg har hatt en helt utrolig uke, p bde godt og vondt. Jeg begynte psken med pakke alt for mye klr med meg, for sette meg i bilen p en kjretur til stlandet. Det ble en fin tur, virkelig. Da vi ankom hytta var det like kaldt som det alltid er, og snen hadde lagt seg godt p bakken i Gudbransdalen.

Sndag kveld kom min onkel, tante og mine to herlige sskenbarn opp p hytta, og onsdag kom min bror og damen hans ogs opp. Det har gtt i spille kort hver kveld, st p ski i Kvitfjell, og hatt det fint sammen. Jeg har virkelig hatt det fint, og det uten en snev av ironi i skrivingen. Jeg kan ikke huske sist alt var s bra. Strlende sol, ski, kort og ikke minst et utrolig godt selskap! Livet smiler til tider, virkelig.

Menjeg sa p bde godt og vondt, gjorde jeg ikke? For alt har ikke bare vrt en dans p rde roser. Jeg har trkket p bde en torne og fem i lpet av denne uken. Onsdag kveld begynte alt. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det svartnet for meg. Jeg hadde blitt sint og depressiv, for ikke snakke om manisk. Jeg kjente pulsen steg, og skulle ut for ta en ryk. Jeg kom meg ikke inn igjen. Jeg hyperventilerte, knep ynene sammen og skrek. Stort mer husker jeg ikke, fr jeg kom til meg selv igjen. Jeg ble fortalt dagen etterp en del av hva som hadde blitt sagt og gjort;
"Ikke rr meg! Jeg vil ikke mer.. jeg orker ikke mer.. jeg klarer ikke mer.. jeg vil ikke leve.. unnskyld.. dere har det bedre uten meg.." Jeg rev meg i hret. Rev og skrek. "Jeg vil bare ut. Forsvinne. La meg g, vr s snill.." Jeg ble stoppet. Rev meg i hret. Skrek."Jeg trenger den ene tingen, s kan jeg g.. dere skal f slippe.. alt er bedre uten meg.. unnskyld.." Hvorfor.. hva? "Jeg trenger bare kniven, s blir det bedre, jeg lover det blir bedre uten meg, bare vr s snill.. unnskyld..!"

Det var virkelig vondt. VIRKELIG vondt. Jeg husker ingenting, bare en brkdel. Noe ble jeg fortalt, og litt husker jeg. Min aller snilleste onkel fikk meg inn i sengen, og satt der med meg lenge. Rundt tre timer ble det sagt. Satt og snakket med meg, og hjalp meg gjennom det. Passet p at jeg fremdeles er her den dag i dag. Jeg kan ikke forklare med ord hvor takknemlig jeg er for at akkurat han var der den dagen jeg trengte det s srt.
Etter langt om lenge gikk vi ut. Jeg var roligere. Jeg husker jeg plutselig vknet. Skjnte hvor jeg var. Det jeg ikke skjnte var hva som nettopp var skjedd, men jeg var helt sikker p at det ikke var noe bra. "Unnskyld..." sa jeg, og fikk en klem som aldri kunne vrt bedre.

Det samme skjedde torsdag. Samme ordene, samme handlingene. Eneste forskjellen var at jeg ble fortere rolig, og denne gangen var det min gode tante som passet p, og fikk gjennomg alt jeg mistet kontroll p. Mange kloke ord ble sagt, men bare noen bet seg fast. Jeg husker ikke mye, men jeg vet at det ikke var like ille. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har den familien jeg har, og for at alt ble gjort p en slik mte.

For oppsummere kort, s vil jeg bare fortelle at alt dette har med medisinene mine gjre. Jeg kunne ikke kontrollere noe, og skjnte ingenting da alt kom til alt. Jeg vet jeg har masse blmerker, og sliter med skjnne situasjonen fremdeles. Jeg skal trappe mer ned p medisinene med tid, og fr vite mer p Bup p tirsdag.
I tillegg til dette ble jeg hentet av mine to herlige foreldre. De kjrte hjemmefra klokken 5 i gr natt, og kjrte hjem med meg i dag. De er noen gode foreldre, virkelig. Hele familien min er god. Vennene mine. Alle. Tusen takk for at dere holder med meg, selv da jeg er p mitt verste.

Pskeferie


Fritid // 23.03.2013, 07:44 // Kommentarer 1

Vknet to timer for tidlig, hev p meg joggebuksen og er meget klar for dra til Gudbransdalen i dag! Skal bli utrolig godt komme vekk halvannen uke, selv om det er skummelt bo s tett innp 8 andre med tanke p hvordan ting har vrt. Og ja, jeg reiser med 8 andre. Min tante, onkel, bestemor, bestefar, 2 sskenbarn, min bror og damen til min bror. Og s hunden min, da.

I gr hadde jeg en veldig fin dag! Godt humr hele dagen, og feiret bursdagen til Chali. Ble baking, lage mat, musikk og rett og slett en kjempefin dag.

Hper dere alle fr en megafin pske, s m dere kose dere masse alle sammen!

Godtvondt.


Vondt. // 22.03.2013, 09:01 // Kommentarer 0

P tirsdag var jeg p bomtur hos Bup. Trodde selvflgelig det var tirsdag etter skolen jeg skulle. Det viste seg at timen var p torsdag, alts i gr, klokken halv fire. Jeg gruet meg litt ekstra mye i gr, av flere grunner.
P sndag ble jeg hele 17 r, og feiret dagen p lrdag, med familie og venner. Var en utrolig koselig helg, og jeg klarte vre skikkelig glad (noe jeg ikke har vrt p lenge). Jeg fikk mye fint, og storkoste meg med alle sammen. Men p lrdag skjedde noe som aldri skulle skje; mamma og de fant ut om selvskadingen. Hvordan? Jeg nektet g i kortrmet genser da jeg skulle finne klr ha p meg. Det ble ikke mer snakk om det p lrdagen, og ting var fint. Veldig fint.

Mandag hadde jeg en lang samtale med bde min mor og min far. Forklarte alt jeg ikke skjnner selv en gang. Fikk snakket litt, og de fikk litt mer forstelse. Det var egentlig godt f snakket med dem, selv om det var utrolig vondt. Jeg vil ikke vre en plage for alle rundt meg. Jeg har klart delegge alt n gang, og jeg vil aldri at det skal skje igjen.
Men jeg vet det er en vei g, og det er den tyngste av dem alle, helt til jeg er komt frem. Det er opp den kronglete bakken, der jeg kommer meg frem til de gode tingene. Til smilet, latteren, og gledene. Jeg vil opp der. Jeg m opp der. Jeg skal bli bedre til jeg flytter. Jeg M bli bedre til jeg flytter. Jeg vil bort fra Bup fr jeg er 18, slik at jeg slipper voksenpsyk. Jeg vil ikke. Jeg skal bli bedre. Det er lenge siden jeg har klart i det hele tatt tenke den tanken. At jeg skal bli bedre, liksom. Jeg vet ikke hva bra er. Jeg vet ikke hva jeg gr til. Alle sier at bra er bedre enn vondt, men jeg vil vite hva jeg gr til, for virkeligheten skremmer meg.

Ellers, s gr det egentlig ikke helt bra. Jeg har ikke hatet meg selv s mye som n p evigheter. Jeg har aldri selvskadet s mye som n p lenge. Jeg har aldri spist s lite som n, p lenge. Jeg hrer stemmene hele tiden. Jeg fortjener ikke ha det bra. Jeg fortjener smerte. Jeg spiste i gr, s da kan jeg ikke spise n. Jeg kommer til bli enda eklere, styggere, feitere. Jeg kommer til delegge meg selv om jeg ikke hrer p "stemmene". Men jeg forsker g i mot dem. Vekten viser lavere tall enn hva den har gjort siden jeg hadde sterke problemer med maten. Men jeg prver, for de rundt meg trenger ikke g igjennom samme helvete som meg slik de en gang gjorde.

Jeg prver, okei? Jeg vil det beste for dere alle.

17.


Diverse. // 17.03.2013, 21:46 // Kommentarer 0

Jeg m bare f lov si at jeg har hatt en utrolig bra helg, og i dag er det nyaktig 17 r siden jeg satt mine bittesm ftter p denne uendelig store jorden. Jeg visste aldri hva jeg gikk til, men jeg gikk til mye vondt, men ogs mye godt. Jeg har hatt 17 r med bde oppturer og nedturer. Jeg har hatt det bra, jeg har hatt det vondt. Akkurat denne helgen har vrt utrolig bra.
I gr ble dagen min feiret med familie, venner, kaker, gaver og utrolig fine kort fra hver enkelt. Det ble sagt mye fint, og jeg har en fin familie som alltid er her, i motgang og ikke minst medgang. Og jeg m f tilfye at den fineste gaven jeg noen gang har ftt; det er de jeg er glad i. Familie og venner. Jeg kunne ikke vrt mer heldig.

Tumblr_mjpm90gxjw1rs52w9o1_500_large

Hper dere har hatt en like fin helg som meg, og at dere fr en fin uke n fr pske!

Jeg kjenner fttene treffer bakken.


Vondt. // 15.03.2013, 19:01 // Kommentarer 0

Jeg kjenner fttene treffer bakken.
Vinden slr meg i ansiktet.
Jeg hrer stemmene snakke,
og ser munnen bevege seg.

Jeg prver alt jeg kan fokusere p virkeligheten, men jeg faller ut. Plutselig str jeg der, og klarer ikke si et ord. Jeg kjenner ikke fttene mine, og vinden blir borte. Stemmene forsvinner, og munnen ser jeg ikke. Jeg fokuserer kanskje p bakken, p skyene, p ingenting. Jeg klarer bare ikke fokusere p virkeligheten.
Stemmene roper hyere enn virkeligheten noen gang har gjort. De forteller meg det jeg vet fra fr, samtidig som de sier ting jeg ikke vil tro. De forteller meg hvor forferdelig jeg er, og at jeg ikke fortjener smile. Jeg fortjener ikke de vennene jeg har, og stemmen sier at de er med meg fordi de fler de m. Det skremmer meg voldsomt, men jeg har sagt det, at jeg vil ikke vre med folk som ikke vil at jeg skal vre med dem. Og jeg vet at jeg er stygg. Jeg vet at jeg er stor. Jeg vet at klrne, hret og smykkene mine ikke er blant de fineste. Men vet dere hva? Jeg bruker penger p legetimer, fysioterapaut, gaver og plaster. Jeg bruker de ikke p meg. De gangene jeg gjr det, s skriker stemmene. Hyt. Du fortjener ikke dette. G tilbake. Si at du vil ha pengene tilbake, og bruk de p andre enn deg selv. Du skal ikke vre her s lenge, uansett. Du er ikke god nok, og dette vil ikke gjre deg bedre.

De kommanderer meg i tillegg. Kommandoer jeg av og til klarer styre, ihvertfall i offentligheten. Du fortjener ikke vre her. Du er ikke god nok. Ikke spis, du spiste i gr, du m tenke p vekten. Ville ikke du bli pen? Lp for faen! Du fortjener ikke ha det bra. Du fortjener skade, skade, skade. Blod, blod, blod. Sulte, sulte, sulte. Du fortjener ikke ha det bra, din stygge, grusome, ekle menneske.Jeg vet det for faen!

... Men jeg er for feig, jeg vger ikke. Det skremmer meg at alt bare kan forsvinne, ved gjre en liten ting. Ingen tilbakemulighet, ingen vei g. Bare... svart. Ingen vet. Jeg er for feig, og jeg vet det.

Stemmene skriker hyt, og jeg hrer nye etter, slik de ber meg om. Jeg har sttt i mot mrke til n, men fremtiden skremmer meg fremdeles like mye.


























~Dere skal f lov tro at jeg er sinnsyk, men det er slik jeg er.

I'm not an angel.


Vondt. // 12.03.2013, 20:45 // Kommentarer 0

I hate being that wall
That you hit when you feel like you gave it all
I keep taking the blame
When both know that I'll never change

+ Legg til som venn





ARKIV


April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012



KATEGORIER


10 days
220711
Bilder.
Blogg
Design
Diverse.
Fritid
Innkjp.
Leserinnlegg.
Oppdateringer
RANDOM
Salg.
Skole
Sykehus
Tanker
Trening
Vgs
Vondt.


Designet er laget av hanne
hits