Kiico -

I've got your back.


Fritid // 06.04.2013, 00:17 // Kommentarer 0

Lader opp til en fin dag med Maria i morgen! Hvordan jeg vet den blir fin sier du? Jeg synes alltid det er koselig med Maria rundt meg.

Selv om "uteliggerteppet" står under anlegget, og muffinsene forblir i melposen, sukkerkrukken og hva det enn må være, så er det alltid like fint. Jeg er virkelig klar for en finfin lørdag i godt besøk! Mye latter og smil er det alltid, siden vi har så og si like dårlig humor, er faktisk like smarte (!! nyaktig likt karaktersnitt), og.. ja, er bare så like og forskjellige at det... gnbiodagipodbnf, klisje! Blir en fin dag i morgen, det er jeg innstilt på!

4fd8634e9e3a11e2b55122000a1f9be7_7_large//Måtte bare ha det med. Serriøst. Se på det! Haha.

Om en time, to, kanskje 8, så ligger jeg og sover. Trenger den søvnen man kan få, right? Så sov godt alle sammen!

She say she doesn't care.


Diverse. // 05.04.2013, 21:27 // Kommentarer 0

I går ble hårfargen endret fra svart til mørk/dyp rød. Noen likte det, andre var mer skeptisk. Jeg vet ikke helt hva jeg føler enda, men det kunne vært verre, tror jeg.

Men la oss heller komme til nåtiden. Dagen i dag. For å si det rett ut, og ikke legge skjul på noe; denne dagen begynte helt forjævlig. Forsov meg, så hadde i underkant av ti minutter fra jeg stod opp av sengen, til jeg måtte sitte i bilen. Når jeg endelig kom meg på skolen, så smalt det. 2 timer matte, uten å ha gjort leksen. 2 timer engelsk, uten å ha gjort innleveringen. 2 timer norsk, uten å ha gjort klar fremføringen. Psykomotorisk fysioterapaut etter skolen, der jeg hadde glemt både håndklær og bytteklær.
Men flaksen snudde seg til min fordel, for en gangs skyld. Matteleksen fikk alle til tirsdag/fredag (?), engelskinnleveringen fikk jeg til søndag (kanskje helt til onsdag/fredag), og norsk fremføringen skal jeg ha neste fredag. Fysioterapauten hadde ekstra håndkle til meg, og alt ordnet seg.

// Random bilde, fordi det ikke passer meg. Det ER meg.

Men uansett hvor dritt denne morgningen var, så er jeg så glad jeg har mennesker rundt meg. De jeg er glad i. Jeg er så takknemlig for alle fine ord, alle som i det hele tatt vil snakke med meg. Alle som klemmer meg, og alle som gir meg et lite smil. Jeg kan ikke forklare med ord hvor takknemlig jeg er, jeg bare er det. Det betyr så utrolig mye! 

Kanskje. Bare kanskje.


Vondt. // 03.04.2013, 22:46 // Kommentarer 0

Bare ikke les. Jeg skriver grusomt uansett. Ordene blir skeive med en gang de kommer på papirene, og bokstavene former seg ikke til ord. Tro meg, dere vil ikke lese, jeg bare trenger å skrive. Konklusjon? Ikke les.

Jeg føler ingenting. Det er en tomhet ingen kan beskrive. Jeg har så mange følelser som vil slippe inn, men jeg lar dem ikke. Jeg vil hyle, skrike og gråte. Jeg vil smile, le og ha det bra. Akkurat nå vil jeg ingenting. Smiler jeg så venter tårene. Ler jeg, så venter tankene.  Har jeg det bra, så er nedturen rett rundt hjørnet.

Min realitet er ikke pen akkurat nå, jeg håper deres er bedre. Kanskje lykken er rett rundt hjørnet og inn en dør? Hvem vet.

Bare de som tar sjansen..


Diverse. // 31.03.2013, 23:51 // Kommentarer 0

Snø. Snø er vakkert. Å sitte fremfor peisen å bla i en åpen bok. Å drikke te under et varmt pledd. Å spille kort med venner og familie. Å skrive følelser med musikken svakt på i bakgrunnen. Å fryse alene, og bare la tårene renne, før turen bærer videre. Snø er fint. Så hvitt. Så kaldt. Så fint.

Men misforstå meg rett; jeg elsker ikke snø året rundt. I dag falt enda mer nysnø. Jeg har sett frem til sol og varmt vær nå, så faller snøen ned fra intet. Lærekjørte i Bergen by i dag, og når jeg kom tilbake på landeveiene var det allerede begynt å bli glatt. Jeg liker veldig godt å sitte inne i varmen når det snør, men i april vil jeg ut. Løpe uten å være redd for å falle. Gå en tur, uten å fryse i hel uten jakke. Bare la varmen komme.

Vinteren fører alltid med seg en dyp nedtur hos meg. I år har vinteren vært ekstra lang, og nedturen ekstra dyp. Nå skal jeg jobbe skikkelig, slutte på medisiner og prøve å tenke mer positivt. Jeg skal trene moderat, og ikke sulte meg mer. Jeg skal stoppe å lage nye sår i huden min, og lære meg å akseptere de som allerede er der. Jeg skal få det bedre. Jeg må få det bedre.
Helt ærlig har jeg null tro på det. Jeg sitter og skriver dette, mens tankene mine sier at jeg ikke kommer til å klare det. Jeg våger å prøve, men jeg tror ikke at jeg har styrken nok til å fullføre. Jeg skal prøve så godt jeg kan. Ikke sulte meg, selv om jeg ikke er fin nok. Ikke skade meg, selv om jeg vet jeg ikke fortjener å ha det bra. Jeg skal bare være meg. La livet rase forbi meg i noen måneder, før jeg kan forsøke å sette meg inn i virkeligheten. Jeg skal la gleden fylle tomrommene, og smerten gå sin gang. Når jeg har funnet nok krefter til å våge å ta opp en kamp, da skal jeg kjempe. Nå skal jeg bare eksistere av gammel vane.

[Bare for å få sagt det, så skjer det ikke over natten. Om jeg får mat i meg vet jeg ikke, og langt mindre vet jeg om jeg klarer å beholde maten. Om sårene på huden blir fler eller om de blir til svake, hvite striper, det vet jeg ikke. Jeg har mine avhengigheter, og det er vanskelig å slutte. Det er en stor skam for meg å skrive så åpent, og fortelle dere lesere dette, men jeg sliter med å holde alt for meg selv. Jeg vet at det blir en tøff kamp, og den blir ikke uten nedturer. Jeg tror ikke dette er siste gangen med selvskading, og jeg tror ikke at maten kommer til å gå smertefritt fra i dag av, men jeg skal prøve å jobbe sakte men sikkert. Babysteps you said? Yes].

Jeg har ikke store planer for forandringer. Allikevel vet jeg at jeg skal begynne å trene. Løpe, jogge og styrke. Ta av de overflødige kiloene, og ikke minst komme i bedre form. Jeg skal også jobbe med å holde livsmotet oppe, og dette blir den tyngste oppgaven av de alle. Jeg skal leve, og jeg skal få det bra. Har jeg tro på det? Nei. Håper jeg på det? Ja.


// Arkivbilde, tatt og redigert av meg.

Akkurat nå kunne jeg gitt alt jeg eide (matrielt, selvfølgelig) for en god natts søvn.

Påsken, 2013 - på godt og vondt.


Diverse. // 31.03.2013, 00:22 // Kommentarer 0

Jeg har hatt en helt utrolig uke, på både godt og vondt. Jeg begynte påsken med å pakke alt for mye klær med meg, for å sette meg i bilen på en kjøretur til Østlandet. Det ble en fin tur, virkelig. Da vi ankom hytta var det like kaldt som det alltid er, og snøen hadde lagt seg godt på bakken i Gudbransdalen.

Søndag kveld kom min onkel, tante og mine to herlige søskenbarn opp på hytta, og onsdag kom min bror og damen hans også opp. Det har gått i å spille kort hver kveld, stå på ski i Kvitfjell, og hatt det fint sammen. Jeg har virkelig hatt det fint, og det uten en snev av ironi i skrivingen. Jeg kan ikke huske sist alt var så bra. Strålende sol, ski, kort og ikke minst et utrolig godt selskap! Livet smiler til tider, virkelig.

Men jeg sa på både godt og vondt, gjorde jeg ikke? For alt har ikke bare vært en dans på røde roser. Jeg har tråkket på både en torne og fem i løpet av denne uken. Onsdag kveld begynte alt. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det svartnet for meg. Jeg hadde blitt sint og depressiv, for å ikke å snakke om manisk. Jeg kjente pulsen steg, og skulle ut for å ta en røyk. Jeg kom meg ikke inn igjen. Jeg hyperventilerte, knep øynene sammen og skrek. Stort mer husker jeg ikke, før jeg kom til meg selv igjen. Jeg ble fortalt dagen etterpå en del av hva som hadde blitt sagt og gjort;
"Ikke rør meg! Jeg vil ikke mer.. jeg orker ikke mer.. jeg klarer ikke mer.. jeg vil ikke leve.. unnskyld.. dere har det bedre uten meg.." Jeg rev meg i håret. Rev og skrek. "Jeg vil bare ut. Forsvinne. La meg gå, vær så snill.." Jeg ble stoppet. Rev meg i håret. Skrek. "Jeg trenger den ene tingen, så kan jeg gå.. dere skal få slippe.. alt er bedre uten meg.. unnskyld.." Hvorfor.. hva? "Jeg trenger bare kniven, så blir det bedre, jeg lover det blir bedre uten meg, bare vær så snill.. unnskyld..!"

Det var virkelig vondt. VIRKELIG vondt. Jeg husker ingenting, bare en brøkdel. Noe ble jeg fortalt, og litt husker jeg. Min aller snilleste onkel fikk meg inn i sengen, og satt der med meg lenge. Rundt tre timer ble det sagt. Satt og snakket med meg, og hjalp meg gjennom det. Passet på at jeg fremdeles er her den dag i dag. Jeg kan ikke forklare med ord hvor takknemlig jeg er for at akkurat han var der den dagen jeg trengte det så sårt.
Etter langt om lenge gikk vi ut. Jeg var roligere. Jeg husker jeg plutselig våknet. Skjønte hvor jeg var. Det jeg ikke skjønte var hva som nettopp var skjedd, men jeg var helt sikker på at det ikke var noe bra. "Unnskyld..." sa jeg, og fikk en klem som aldri kunne vært bedre.

Det samme skjedde torsdag. Samme ordene, samme handlingene. Eneste forskjellen var at jeg ble fortere rolig, og denne gangen var det min gode tante som passet på, og fikk gjennomgå alt jeg mistet kontroll på. Mange kloke ord ble sagt, men bare noen bet seg fast. Jeg husker ikke mye, men jeg vet at det ikke var like ille. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har den familien jeg har, og for at alt ble gjort på en slik måte.

For å oppsummere kort, så vil jeg bare fortelle at alt dette har med medisinene mine å gjøre. Jeg kunne ikke kontrollere noe, og skjønte ingenting da alt kom til alt. Jeg vet jeg har masse blåmerker, og sliter med å skjønne situasjonen fremdeles. Jeg skal trappe mer ned på medisinene med tid, og får vite mer på Bup på tirsdag.
I tillegg til dette ble jeg hentet av mine to herlige foreldre. De kjørte hjemmefra klokken 5 i går natt, og kjørte hjem med meg i dag. De er noen gode foreldre, virkelig. Hele familien min er god. Vennene mine. Alle. Tusen takk for at dere holder med meg, selv da jeg er på mitt verste.

 

Påskeferie


Fritid // 23.03.2013, 07:44 // Kommentarer 1

Våknet to timer for tidlig, hev på meg joggebuksen og er meget klar for å dra til Gudbransdalen i dag! Skal bli utrolig godt å komme vekk halvannen uke, selv om det er skummelt å bo så tett innpå 8 andre med tanke på hvordan ting har vært. Og ja, jeg reiser med 8 andre. Min tante, onkel, bestemor, bestefar, 2 søskenbarn, min bror og damen til min bror. Og så hunden min, da.

I går hadde jeg en veldig fin dag! Godt humør hele dagen, og feiret bursdagen til Chali. Ble baking, lage mat, musikk og rett og slett en kjempefin dag. 

Håper dere alle får en megafin påske, så må dere kose dere masse alle sammen!

Godtvondt.


Vondt. // 22.03.2013, 09:01 // Kommentarer 0

På tirsdag var jeg på bomtur hos Bup. Trodde selvfølgelig det var tirsdag etter skolen jeg skulle. Det viste seg at timen var på torsdag, altså i går, klokken halv fire. Jeg gruet meg litt ekstra mye i går, av flere grunner.
På søndag ble jeg hele 17 år, og feiret dagen på lørdag, med familie og venner. Var en utrolig koselig helg, og jeg klarte å være skikkelig glad (noe jeg ikke har vært på lenge). Jeg fikk mye fint, og storkoste meg med alle sammen. Men på lørdag skjedde noe som aldri skulle skje; mamma og de fant ut om selvskadingen. Hvordan? Jeg nektet å gå i kortærmet genser da jeg skulle finne klær å ha på meg. Det ble ikke mer snakk om det på lørdagen, og ting var fint. Veldig fint.

Mandag hadde jeg en lang samtale med både min mor og min far. Forklarte alt jeg ikke skjønner selv en gang. Fikk snakket litt, og de fikk litt mer forståelse. Det var egentlig godt å få snakket med dem, selv om det var utrolig vondt. Jeg vil ikke være en plage for alle rundt meg. Jeg har klart å ødelegge alt én gang, og jeg vil aldri at det skal skje igjen.
Men jeg vet det er en vei å gå, og det er den tyngste av dem alle, helt til jeg er komt frem. Det er opp den kronglete bakken, der jeg kommer meg frem til de gode tingene. Til smilet, latteren, og gledene. Jeg vil opp der. Jeg må opp der. Jeg skal bli bedre til jeg flytter. Jeg bli bedre til jeg flytter. Jeg vil bort fra Bup før jeg er 18, slik at jeg slipper voksenpsyk. Jeg vil ikke. Jeg skal bli bedre. Det er lenge siden jeg har klart å i det hele tatt tenke den tanken. At jeg skal bli bedre, liksom. Jeg vet ikke hva bra er. Jeg vet ikke hva jeg går til. Alle sier at bra er bedre enn vondt, men jeg vil vite hva jeg går til, for virkeligheten skremmer meg.

Ellers, så går det egentlig ikke helt bra. Jeg har ikke hatet meg selv så mye som nå på evigheter. Jeg har aldri selvskadet så mye som nå på lenge. Jeg har aldri spist så lite som nå, på lenge. Jeg hører stemmene hele tiden. Jeg fortjener ikke å ha det bra. Jeg fortjener smerte. Jeg spiste i går, så da kan jeg ikke spise nå. Jeg kommer til å bli enda eklere, styggere, feitere. Jeg kommer til å ødelegge meg selv om jeg ikke hører på "stemmene". Men jeg forsøker å gå i mot dem. Vekten viser lavere tall enn hva den har gjort siden jeg hadde sterke problemer med maten. Men jeg prøver, for de rundt meg trenger ikke å gå igjennom samme helvete som meg slik de en gang gjorde.

Jeg prøver, okei? Jeg vil det beste for dere alle. 

17.


Diverse. // 17.03.2013, 21:46 // Kommentarer 0

Jeg må bare få lov å si at jeg har hatt en utrolig bra helg, og i dag er det nyaktig 17 år siden jeg satt mine bittesmå føtter på denne uendelig store jorden. Jeg visste aldri hva jeg gikk til, men jeg gikk til mye vondt, men også mye godt. Jeg har hatt 17 år med både oppturer og nedturer. Jeg har hatt det bra, jeg har hatt det vondt. Akkurat denne helgen har vært utrolig bra.
I går ble dagen min feiret med familie, venner, kaker, gaver og utrolig fine kort fra hver enkelt. Det ble sagt mye fint, og jeg har en fin familie som alltid er her, i motgang og ikke minst medgang. Og jeg må få tilføye at den fineste gaven jeg noen gang har fått; det er de jeg er glad i. Familie og venner. Jeg kunne ikke vært mer heldig.

Tumblr_mjpm90gxjw1rs52w9o1_500_large

Håper dere har hatt en like fin helg som meg, og at dere får en fin uke nå før påske!

Jeg kjenner føttene treffer bakken.


Vondt. // 15.03.2013, 19:01 // Kommentarer 0

Jeg kjenner føttene treffer bakken.
Vinden slår meg i ansiktet.
Jeg hører stemmene snakke,
og ser munnen bevege seg.

Jeg prøver alt jeg kan å fokusere på virkeligheten, men jeg faller ut. Plutselig står jeg der, og klarer ikke å si et ord. Jeg kjenner ikke føttene mine, og vinden blir borte. Stemmene forsvinner, og munnen ser jeg ikke. Jeg fokuserer kanskje på bakken, på skyene, på ingenting. Jeg klarer bare ikke å fokusere på virkeligheten.
Stemmene roper høyere enn virkeligheten noen gang har gjort. De forteller meg det jeg vet fra før, samtidig som de sier ting jeg ikke vil tro. De forteller meg hvor forferdelig jeg er, og at jeg ikke fortjener å smile. Jeg fortjener ikke de vennene jeg har, og stemmen sier at de er med meg fordi de føler de må. Det skremmer meg voldsomt, men jeg har sagt det, at jeg vil ikke være med folk som ikke vil at jeg skal være med dem. Og jeg vet at jeg er stygg. Jeg vet at jeg er stor. Jeg vet at klærne, håret og smykkene mine ikke er blant de fineste. Men vet dere hva? Jeg bruker penger på legetimer, fysioterapaut, gaver og plaster. Jeg bruker de ikke på meg. De gangene jeg gjør det, så skriker stemmene. Høyt. Du fortjener ikke dette. Gå tilbake. Si at du vil ha pengene tilbake, og bruk de på andre enn deg selv. Du skal ikke være her så lenge, uansett. Du er ikke god nok, og dette vil ikke gjøre deg bedre.

De kommanderer meg i tillegg. Kommandoer jeg av og til klarer å styre, ihvertfall i offentligheten. Du fortjener ikke å være her. Du er ikke god nok. Ikke spis, du spiste i går, du må tenke på vekten. Ville ikke du bli pen? Løp for faen! Du fortjener ikke å ha det bra. Du fortjener skade, skade, skade. Blod, blod, blod. Sulte, sulte, sulte. Du fortjener ikke å ha det bra, din stygge, grusome, ekle menneske. Jeg vet det for faen!

... Men jeg er for feig, jeg våger ikke. Det skremmer meg at alt bare kan forsvinne, ved å gjøre en liten ting. Ingen tilbakemulighet, ingen vei å gå. Bare... svart. Ingen vet. Jeg er for feig, og jeg vet det.

Stemmene skriker høyt, og jeg hører nøye etter, slik de ber meg om. Jeg har stått i mot mørke til nå, men fremtiden skremmer meg fremdeles like mye.


























~Dere skal få lov å tro at jeg er sinnsyk, men det er slik jeg er.  

I'm not an angel.


Vondt. // 12.03.2013, 20:45 // Kommentarer 0

I hate being that wall
That you hit when you feel like you gave it all
I keep taking the blame
When both know that I'll never change

+ Legg til som venn





ARKIV


April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012



KATEGORIER


10 days
220711
Bilder.
Blogg
Design
Diverse.
Fritid
Innkjøp.
Leserinnlegg.
Oppdateringer
RANDOM
Salg.
Skole
Sykehus
Tanker
Trening
Vgs
Vondt.


Designet er laget av hanne ©
hits